Bissie giebnie – Tomas Colbengtsons kunstverk til Saemien Sijte

Tekst: KORO Film: Dan Jåma for KORO

Tomas Colbengtson lea tjeahpoem dorjeme mij lea vïedteldihkie åarjelsaemien histovrijasse, mytologijese jïh eatnamasse. Filmesne maam tjeahpoeprosjektese dorjeme, Tomas Colbengtson vielie prosessen jïh barkoen bïjre Bissie giebnine soptseste. 

(Norsk tekst og film lenger ned)

Saemien Sijte lea orre gåetien sïjse jåhteme Horjem-njuanesne Snåasen ålkolen. Goh aajnehke åarjelsaemien kultuvrejarnge jïh museume Saemien Sijten lea nasjonaale dïedte dokumentasjovnen, vaarjelimmien jïh bievnemen åvteste jïh åarjelsaemien gïelese jïh kultuvrese dotkedh, vihkeles bielie barkoste mænngan tseegkesovvi 1964.

Aareh sjaavnjoe bööti åarjelsaemien guvvietjiehpiedæjjah jallh tjeahpoevytnesjæjja edtji tjeahpoevierhkiem don orre gåatan darjodh, jïh tjeahpoe edtji åarjelsaemien aerpievuekieh jïh kultuvrehistovrijem vuesiehtidh. Saemien-sveerjen tjiehpiedæjja Tomas Colbengtson veeljesovvi juryjeste gusnie tjirkijh Saemien Sijteste lin meatan. Colbengtsonen skraejrie barkoem ohtsedh lij håhkoem båetijen aajkan sjugniedidh jïh ektievoetem tjeahpoen tjïrrh sjugniedidh. Dan ihkuve skulptuvretjeahpoe klaaseste lea orre gåetien ålkoelisnie. 

Tjeahpoe Bissie giebnie lea klaasebåala man sisnie guvvie. Båala lea gællan betniebielesne tjïelke gierkeste. Vierhkie lea gaptjedimmieklaasine dorjesovveme, vuekie gusnie aktem jallh jienebh giertieh klaaseste giertien bijjelen sjalkoe mij joe gååvnese. Guvvie krievviem vuesehte gusnie naakenh lovvesjieh, naaken tjåadtjoeh, jïh lea båarasåbpoe guvvie åarjelsaemien dajveste. Motijve lea tjïelke saemien jïh dovne aerpievuekien mietie jïh tïjjehts. Åarjelsaemien kultuvresne ektiedimmie bovtsese jïh båatsose vihkele, seammalaakan aaj ektiedimmie eatnamasse. Effekte klaaseste lea eatneme gåpmode vååjnoe jïh bovtsh leah dovne guektien- jïh golmendimensjonaale, ov goh leah bielie eatnamistie mij tjeahpoen bïjre. Tihtele daejrehte aejlies sijjieh eatnamisnie gååvnesieh. Vierhkie maahta assosijasjovnh vedtedh don båeries jaahkose parallelle veartenidie, mah leah bijjelen jïh nuelesne dam maam maahta daajedh. Båalahammoe sykliske tïjjegoerkesen vööste tjuvtjede, tïjje ij naan aalkoem jallh galhkuvem utnieh. Sijjie eatnamisnie Bissie giebniem saemien symbolihkese jïh histovrijasse ektede. Betnie sjifferistie Snåseste lea vielie goh fysiske vïedteldimmie; dïhte voenges ïebne maam eatneme tïjje doekoe sæjhta baajnehtidh. Naemhtie sæjhta vååjnedh goh tjeahpoevierhkie iktesth desnie tjåådtjeme, goh jåartan sistie sjïdteme.  

Tomas Colbengtson (r. 1957) åarjelsaemien båatsoefuelhkeste båata, jïh reakasovveme jïh byjjenamme Dearnesne, Västerbottenisnie Sveerjesne. Sijjie lea Nöörjen raasten lïhke, Måehvien åarjelluvlielisnie. Colbengtson guvviejgujmie, objektigujmie jïh teekstine barka grafihken teknihkigujmie jïh ovmessie ïebnigujmie. Dïhte joekoen åehpies sov silhketrygki gaavhtan, gusnie guvvieh sertiestamme klaasese jallh aluminijumese. Guvvieh lea byögkeles våarhkoeguvvieh jïh vuesiehtieh saemien dajvh, ovnohkens saemieh, åehpies almetjh saemien histovrijistie jïh jïjtse maadtoeh. Colbengtsonen tjeahpoe lea persovneles jïh jïjtse dååjrehtimmiej mietie. Åajvoehfåantoe man åvteste tjiehpiedæjjine sjïdti lij satne idtji lïerehtimmiem saemien gïelesne åadtjoeh jïh jïjtse saemien gïelem ohtseli. Daate tematihke – nyöjhkesovvedh jïjtse gïelem soptsestidh jïh jïjtse kultuvrine gïehtelidh, vihkeles bielie jïjtse identiteeteste  – altese tjeahpoem akten ektie daltesasse lutnjie mij aalkoeåålmegh laanteraasti jïh gïeli rastah ektede. 

 


 

Tomas Colbengtson har laget et kunstverk forankret i sørsamisk historie, mytologi og natur. I filmen som er laget til kunstprosjektet, forteller Tomas Colbengtson mer om prosessen bak og arbeidet med Bissie giebnie. 

 

Saemien Sijte har flyttet inn i et nytt bygg på Horjemstangen utenfor Snåsa. Som eneste sørsamiske kultursenter og museum har Saemien Sijte et nasjonalt ansvar for dokumentasjon, bevaring og formidling av og forskning på sørsamisk språk og kultur, en sentral del av virksomheten siden grunnleggelsen i 1964.

Det ble tidlig uttrykt et ønske om at kunstverket til det nye bygget skulle utføres av en sørsamisk bildekunstner eller kunsthåndverker, og at verket skulle referere til eller speile sørsamisk tradisjon og kulturhistorie. Den samisk-svenske kunstneren Tomas Colbengtson ble valgt av juryen, som besto av representanter fra Saemien Sijte. Colbengtsons motivasjon for å søke oppdraget var å skape fremtidshåp og bidra til et fellesskap gjennom kunsten. Det permanente skulpturelle glasskunstverket hans er plassert utenfor det nye bygget. 

Kunstverket Bissie giebnie består av en glasskule med et bilde inni. Kulen hviler på et fundament av naturstein. Verket er utført i overfangsglass, en teknikk der et eller flere lag glass smeltes over et allerede eksisterende lag. Bildet forestiller en reinsdyrflokk som dels hviler, dels står, og er et eldre foto fra det sørsamiske området. Motivet er umiskjennelig samisk og både tradisjonelt og tidløst. I den sørsamiske kulturen er tilknytningen til rein og reindrift viktige elementer, det samme er tilknytningen til naturen. Effekten av glasset er at naturen vendes opp ned, og at dyrene fremstår både to- og tredimensjonale, som om de er en del av naturen som omgir kunstverket. Tittelen er sørsamisk og kan oversettes med Hellig kjele, som antyder at det finnes hellige steder i naturen. Verket kan gi assosiasjoner til den gamle troen på parallelle verdener, som befinner seg over og under den sansbare. Kuleformen peker mot en syklisk tidsforståelse, at tiden er uten begynnelse eller slutt. Plasseringen ute i terrenget knytter Bissie giebnie til samisk symbolikk og historie. Fundamentet av skifer fra Snåsa er mer enn en fysisk forankring; det er et lokalt materiale som naturen over tid vil sette sitt preg på. Slik vil det bli skapt et inntrykk av at kunstverket alltid har stått der, som vokst opp av jorda. 

Tomas Colbengtson (f. 1957) har bakgrunn fra en sørsamisk reindriftsfamilie, og er født og oppvokst i Tärnaby, Västerbotten i Sverige. Stedet ligger nær grensen til Norge, sørøst for Mo i Rana. Colbengtson arbeider med bilder, objekter og tekst i kombinasjon med grafiske teknikker og ulike materialer. Det er særlig silketrykkene, der fotografier er overført til glass eller aluminium, han er kjent for. Fotografiene er offentlige arkivbilder av samiske områder, anonyme samiske personer, kjente skikkelser fra samisk historie og egne forfedre. Colbengtsons kunst er personlig og basert på egne erfaringer. At han ikke fikk opplæring i samisk språk og savnet en egen samisk stemme, var avgjørende for at han ble kunstner. Denne tematikken – å bli nektet å snakke sitt eget språk og utøve sin egen kultur, en viktig del av ens identitet – løfter kunsten hans til et kollektivt nivå som forener urfolk på tvers av landegrenser og språk.