Om sørsamer

Det sørsamiske området

Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Engerdal i sør på norsk side. Sørsamene har nære forbindelser over riksgrensene. Blant annet har tradisjonelle reinflyttinger stort sett foregått i en øst-vestlig retning, det er derfor naturlig at det er nære slekts- og familierelasjoner på tvers av riksgrensen. I Sverige regnes det sørsamiske området å være Västerbottens län, Jämtlands län og deler av Härjedalen og Dalarna.

fig2-3
Det sørsamiske området (Kart fra www.regjeringen.no).

Det er vanskelig å tallfeste hvor mange sørsamer som bor i området, men man kan anta at det finnes omlang 2000 sørsamer i Norge og Sverige.

Sørsamisk språk

Det samiske språket tilhører den finsk-ugriske språkgruppen. I Norge er det hovedsakelig tre ulike samiske språk; nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk – åarjelh-saemien gïele. Innenfor disse er det også egne dialekter. Språkene har mange forskjeller i grammatikk og ordforråd. Det er store forskjeller mellom sørsamisk og de øvrige samiske språkene. Forskjellen nordsamisk og sørsamisk sies å være like stor som mellom norsk og tysk.

Det sørsamiske språket er under sterkt press. Store avstander gjør det krevende å drive sørsamisk språk- og kulturarbeid. Snåsa kommune ble i 2008 innlemmet i forvaltningsområdet for samelovens språkregler. Det samme ble Røyrvik 01.01.2013. I disse kommunene er sørsamisk og norsk språk likestilt. Dette er svært viktige tiltak for å styrke sørsamisk språk og kultur.  I Norge har barn rett til samisk språkopplæring på sin hjemmeskole. Dette skjer gjerne gjennom fjernundervisning. På Snåsa har man i tillegg egen sørsamisk barneskole, Åarjel-saemiej skuvle og barnehage, Suaja maanagïerte. Langt flere barn snakker i dag sørsamisk enn for bare 10 år tilbake. I dag holdes det stadig kurs og opplæring innen sørsamisk språk på alle nivå.

Den sørsamiske drakten – gaeptie/gapta/gåptoe

De samiske draktene regionale forskjeller, og er ulike i ulike områder. Derfor kan man se forskjell på for eksempel en sørsamisk og en nordsamisk kofte. På sørsamisk heter kofta gaeptie, gapta eller gåptoe – ut fra regionale dialekter. Den sørsamiske drakten er stort sett lik i hele det sørsamiske området, men det finnes noen variasjoner mellom ulike distrikter og familier. Drakten kan også variere i farge og snitt.

sørsamisk kvinnedrakt
Gunilla Påve Wilks til venstre og Inga Emelia Joma i henholdsvis jentedrakt (før konfirmasjonsalder) og kvinnedrakt (etter konfirmert alder). Skobånd og læstoe/bånd på nederste del av drakten kan fortelle om kjønn, alder og sivil status. Foto: Anna Liisa Jåma

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jon Anta Eira Ahren
Jon Anta Eira Åhren i tradisjonell gutte-/mannsdrakt. Foto: Anna Liisa Jåma

Saemien saevege – det samiske flagget

Medium_Sameflagget

Det samiske flagget er felles for alle samer, uavhengig av hvilket land de bor i. Flagget ble godkjent 15. august 1986 av Den 13. nordiske samekonferansen i Åre, Sverige, og det er formgitt av den samiske kunstneren Astrid Båhl fra Skibotn i Troms.

Hovedmotivet er hentet fra runebommen og fra diktet «Biejjien baernieh» av sørsamen Anders Fjellner (1795-1876). I dette diktet framstiller Fjellner samene som solas sønn og datter. Sirkelen er et sol- og månesymbol. Solringen er rød og måneringen blå. Flagget har de samiske fargene: rødt, grønt, gult og blått.

Saemien åålmegebiejjie – Samefolkets dag

Den 15. samekonferensen i Helsinki besluttet i juni 1992 at nasjonaldagen skulle være den 6. februar. I 1993 ble nasjonaldagen feiret for første gang, samtidig som FNs internasjonale urbefolkningsår ble offisielt åpnet i Karasjok. Samenes nasjonaldag er felles for alle samer, uavhengig om de bor i Norge, Sverige, Finland eller Russland. Dagen omtales også av enkelte som «samefolkets dag» og «samisk folkedag». Enkelte har hevdet at bruk av begrepet «nasjonaldag» forutsetter en samisk stat. Samekonferansen la imidlertid til grunn at samene er ett folk (nasjon) og at bruken av nasjonsbegrepet således ikke forutsetter en egen stat. Både samekonferansen (senere Samerådet) og de nordiske sametingene bruker offisielt begrepet «nasjonaldag».

Samenes nasjonaldag feires på forskjellig vis i de ulike lokalsamfunnene. Bakgrunnen for datoen er at det første samiske landsmøtet ble avholdt 6. februar 1917 i Trondheim. Det var første gang i historien nord- og sørsamer fra forskjellige land samlet seg til et stort møte for å drøfte og belyse felles saker og problemstillinger. Elsa Laula Renberg stod bak både ideen om og virkeliggjørelsen av møtet som samlet over hundre deltakere.

Kilder:

www.e-skuvla
www.sametinget.no
www.sapmi.uit.no Sapmi – en nasjon blir til, Tromsø Museum
www.regjeringen.no
www.samer.se

213