Vävda och lagda band från sydsamiskt område i Sverige och Norge. År 2003-2004 genomfördes EU-prosjektet GAPTA - Sydamiska dräkter i Norge och Sverige. Gaaltije - sydsamiskt kulturcentrum, Östersund och Saemien Sijte - Sørsamisk museum og kultursenter, Snåsa var dräkprojektets huvudmän. Boken bygger på ett urval av bilder och beskrivningar man fann under inventeringen.

Innholdsfortegnelse: Forord av Birgitta Fossum "Sameforskeren Anders Løøv" av Åke Jünge "Sørsamisk historie i norske rettssaler" av Kirsti Strøm Bull "Klies-Kleamma birje" Transkribert av Åsta Vangberg "Til möte vi nu samlas i staden Ôstersund" av Bo Lundmark "To kildeskrift om Bindalstromma" av Leif Pareli "Ånnetji Mosviken-saemiej bïjre" av Sissel Jåma "Samisk rådgivningstjeneste i helse- og sosialsørsmål i sørsamisk område" av Inger Marit Eira Åhrén "Dæjpeladtje jåvlh saemide" oversatt av Åsta Vangberg "Reinbeite over grensen mellom Nord-Trøndelag og Jämtland" av Ansgar Kosmo "Tanker i tiden" av Paul Jåma' "Den sørsamiske fisker" av Anne Severinsen "Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark: Naturforvaltning som produksjon av natur og sted" av Gro Ween Oversikt alle årbøker Litt om artikkelforfatterne

Innholdsfotegnelse: Forord "Jämtlandsamerna och den tidigare "grensbetningen" i Norge Kort översikt och några reflektioner" av Lars Thomasson "Innføring av reinbeiedistrikter i Sør-Norge" av Johs. Falkenberg "Fra grensefjellene i Hattfjelldal til Bykleheiene Historien om Jon Andersen Arefjell" av Leif Elsvatn "Om reindrift og nomadisme på Helgeland" av Ørnulv Vorren "Johan Mikael Zarissen" av Alv Vennevik "Saemien beapmoeh" av Sig-Britt Persson Toven "Fjellkongen fra Finlierne og hans etterselkt" av Martha Jåma "Tragedien i Ridalen år 1803: Thomas Andersens død" av Anders Løøv "Tenntrådbroderier i Hälsingland" av Marianne Nilsson "Vad jorden gômmer. Undersökningarna på Vivallen 1986-87." av Inger Zachrisson Klement Klementsson Laila Matsson Maggese soptsestamme:"Manne edtjem soptsetidh dan mov voestes bienjen birje" "Reindriftssamer på Fosenhalvøya i siste halvdel av 1700-tallet: Den samiske boplassen Andreasbakken i Verran og lokal tradisjon" av Arvid Jåma "Det første samiske landsmøtet - Trondheim 1917" av Leif Pareli "Det samiska rummet" av Ingwar Åhrén "Thomas Eliassen - ein fagnadmann" av Alv Vennevik "To jaktsoger fra Namdalen i 1880-åra - med Eliassensameane i hovudrolla" Lagt til rette av Alv Vennevik "Markasen Vaentjele - Markus evangeliet på sørsamisk" av Bierna Bientie "Graven vid Gransjön i Frostviken" av Jan Sundström Om forfatterne

Innholdsfortegnelse: Forord "Samer vest for Femund år 1800. Jonar og Nils Anderssønner" av Anders Løøv "Runebommehammeren fra Rendalen - et minne etter samer i Sør-Norge i Middelalderen?" av Leif Pareli "Hundraåriga uppteckninar från Jänsmässholmen Den unge K.B. Wiklund bland sydsamerna" av Bo Lundmark "Nach der Mundart von Wefsen Om språkforskeren Eliel Lagercrantz" av Leif Elsvatn "Ny gränsbetning i Jämtland under kriget Fristad för norsk samefamilj i Årefjällen 1943-46" av Lars Thomasson "Ånnetji saejrieh jih vertemen birje" Tjaaleme: Jonar Thomasson "Thorkel Jonassen. Mannen og myten - med gløtt inn i ei mørketid i historia vår." av Sverre Fjellheim "På res efter sydsamik jojk. - en dokumentasjon av jojk i det sydsamiska området" av Sig-Britt Persson Toven "Trondheimslandsmøtet 1917 og samebevegelsen" av Regnor Jernsletten "Protokoll fra:"Norske lappers 1 ste landsmøte avholdt i Trondhjem 6.-7.-8.-9.februar 1917" Tilrettelagt av Regnor Jernsletten "Nikkus Jons etterkommere" av Martha Jåma "Samer i Snåsa. Utskrift fra kirkebok for Snå¨sa 1887-1902" av Bierna Bientie "Sigrid Åhrén Laila Mattson Maggese soptsetamme: "Gosse voestes aejkien vaejsjiem vøøjnim" "Døde vet at gaae sig i e selvsud" av Alv Vennevik Om forfatterne

Innholdsfortegnelse: Forord av Sigbjørn Dunfjeld "Skogsarbeid og tømmer" av Leif Elsvatn "Sola og Saraahka" av Maja Dunfjeld Aagård "Kampen om reinmerkereglene" av Bård A. Berg "Berner Bendiksen, en skiløper med kondisjon" av Bierna Bientie "Nils Jonsson, en samisk mester på fele" av Martha Jåma "Sameførar og bjørnejeger med sjeldne språkevner" av Sveinung Leirvik "Ett besøk hos samerna i Åre år 1827" av Anders Løøv "Gamle samiske fotefar på Otterøya før år 1900" av Hallstein Skorstad "Samefamilier i Vefsen og Hemnes" av Kåre Steinmo "Sijdurrie" av Sigbjørn Dunfjeld "Den norske Statens tilbakekjøp av "Lappeskatte" på Helgeland" av Bård A. Berg Litt om artikkelforfatterne

Innholdsfortegnelse: Forord av Sigbjørn Dunfjeld "Också samerna har sina personligheter" av Lars Thomasson "Finnkona- ei samisk øy på Helgelandskysten?" av Bård A. Berg "Surringsreimene skal ikke danne Krist kors!" av Mads Almass "Vargjegeren Nils Andersson Skott" av Leif Elsvatn "Kristen Johnsen i Bindal - Små historier om ein heiderleg original" av Sveinung Leirvik "Slektsbenevnelser - Laahkoeh" av Tom Kappfjell "Jänsmässholmen - en samisk "by" med "jämtländskt"navn" av Martha Jåma "Om intensiv reindrift på Helgeland" av Ørnulf Vorren "Ulykker i fjellet " av Andres Løøv "Klemetsenfamilien i Fovsen Njaarke" av Arvid Jåma "Saemien Sijte - nasjonalt samisk kultursenter" av Sigbjørn Dunfjeld Litt om artikkelforfatterne "Korreksjon til Åarjel-saemieh", samer i sør, årbok nr 5 av Bård A. Berg

Innholdsfortegnelse: Forord av Sigbjørn Dunfjeld "Samer blev bortrivna från sina hemtrakter!" av Olle Andersson "Sørsamiske tradisjoner og verdiformidling" av Jorunn Jernsletten "Norsk-Svensk reinbeitekonvensjoner i et sørsamisk perspektiv" av Ansgar Kosmo "Saemien tjaalehtjimmie Gløøsen-gærhkosne" av Maja Dunfjeld "En beskrivelse av samene på Helgeland fra 1776" av Anders Løøv "Dansen vid den samiska björnfesten" av Åsa Virdi Kroik "Niestiem vbaeltedh" av Evald Stenfjell "Litt finnetradisjonfra Skagerrakkysten" av Frans-Arne Stylegar "Spor efter barnekulturen" av Albert Jåma "Fotoarkivet ved Saemein Sijte" av Britt Inger Gustavsson Stenfjell "(...)"de Finner, som boe ved Fiordene, kaldis Sjøfinner, men de, som vanke paa det store Field, kaldis Lappefinner eller Fieldfinner, oc baade Partene kaldis ocsaa Gannfinner for den store Trolldom, de bruge, huilcken de kalde Gann"." av Svein Mjaatvedt "Sociale og økonomiske forhold blandt reidriftssamer i Vestre Namdal i 1920-30 åra" av Albert Jåma Litt om artikkelforfatterne.

Innholdsfortegnelse: Forord av Arna Haga "Ei segn om samisk list i krigstid: Svenesken på Midjåfjellet, Grong" av Anders Løøv "Femundsmarka gav beskytteslse" av Leif Braseth "Gode og dårlige minner fra krigen" av Ingvald Jåma "Krigen forandret synet på verden" av Britt Inger G Stenfjell "Några episoder från beredskapstiden i Hotagen" av Saila Persson och Mats Isak Sparrock "Krigen fra et barns synspunkt" av Britt Inger Stenfjell "Bovtsigujmie Byrkijisnie" Margit *Steinfjell soptsestamme, Jonar Thomasson tjaaleme "Andra värdskriget fran Gröndalens horisont" av Bo Lundmark "Noen erindringer fra tiden som prestefrue i Røyrvik" av Kjellrun Færøvik "Duj dåarajaepijste" Åarjel-saemien raadioen sadtojste "Falstaj luvnie" Åarjel-saemien raadioen sadtojste "Minner fra krigen" av Britt Inger G. Stenfjell "En skitur for 64 år siden" av Paul Jåma "Reindrift og krig" av Bierna Bientie "Krigen føltes uvirkelig" av Aanna Krihke Renander "Sørsamer i sør: Nokre episodar fra tamreindrifta" av Kjell Bitustøyl "Beredskapsminner från Björkvattendalen" av Ella Winka "Dåaroe - jaepijste mojhtesh" av Ella Holm Bull "Over grensefjell" av Gunnar Wiw "Sabotasje og dramatikk på slutten av krigen*" av Martha Jåma "Noen erindringer fra krigen" av Britt Inger G. Stenfjell "Reindriften på Helgeland i årene omkring andre verdenskrig" av Bård A. Berg "På flukt" av Reidar Morset Litt om artikkelforfatterne

Innholdfortegnelse: Forord av Britt Inger G Stenfjell "Dikt" av Martha Jåma "Några sörsamska kvinnor från forntid - de arkeologiska fynden berättar" av Inger Zachrisson "Aahka - bestemødre. modergudinnene, menneske- og dyrelivets skapere, opprettholdere og beskyttere i førkristen samisk religion" av Arna Haga "Samekvinner i norrøne kjelder" av Else Mundal "Med språket som livsprosjekt" av Inger Johansen "Reindriftskvinner - reindriftsnæringenes bærebjelke" av Ellinor Guttorm Utsi "Samisk eldreomsorg: hva er det og er det i forbeholdt den samiske kvinnen?" av Inger Marit Eira Åhrén "Tjidtj-aahka - Tilde Rebekka Johnsen Dærgafjeld" Nora Marie Bransfjell tjaaleme ""Forfatteren Elsa Laula og boka Inf¨r lif eller död?" av Anne Wuolab "Religiøse tabu som forholdsregler og maktbalanse i sørsamiske samfunn" av Jorunn Jernsletten "Min oldemors livsløp i Voengel-Njaarke" av Eli Kappfjell "Samene var gode arbeidsgivere sier Hanna Nyenget fra Os" "Maam Stoerrejohke soptseste Daktarabpoen goerkese tjidteben mujhtesijstie" Ellen Bull Jonassen tjaleme "Samisk visuell kultur i forhold til personlig og sosialt kjønn" av Maja Dunfjeld "Gränsöverskridande kvinnor och samiska män. Kön och sexualitet på gränsen mellan samiskt och svenskt i tidigmodern tid" av Gunlög Fur Litt om artikkelforfatterne

Maren Uthaug, født Solbakk, er produsert av en norsk mor , en samisk far og en oppveskt i henholdsvis Kautokeino og Danmark. I dag bor hun i København, hvor hun lever av å skrive og tegne.

Wir sind ein Volk ganz im Norden Europas. Heute ist unser Land aufgeteil auf Norwegen, Schweden, Finnland und Russland. Unser Land nennen wir Sápmi und uns selbst Samen. Wir sind nicht viele, vielleicht 70 000. Zusammen mit den anderen Urbevölkerungen der Erde sind wir 300 Millionen. Wir wollen ein Volk wie alle anderen sein und so unser Leben leben. In diesem Buch erzählen wir über unser Leben und unsere Gedanken über die Gegenwart und die Vergangenheit.

Lajla Johansson (1934): Jag är uppväxt i "Nerone" i Glens sameby. Jag har gått i samskola eller nomadskola som det hette påp den tiden, tre år i Mittådalen och tre år i Änge. Båda skolorna är nu nedlagda. När jag var gammal nog för att kunna åka hemifrån fick jag möjligheten att gå på Samernas folkhögskola i Jokkmokk. Det gjorde jag under två år. Därefter har jag arbetat på olika ställen i samhället. Bland annat på samernas ålderdomshem Fjällgård i Undersåker, som också nu är nedlagt. På 1980-talet arbetade jag åt Jämtlands läns museum med att intervjua äldre samer för att dokumentera "samisk kvinnovardag". Jag har allt som oftast skrivit dikter, det har varit mitt sätt att avreagera mig. Dikterna handlar om människor jag mött, tankar, stämningar, djur, natur, ja om allt möjligt. Jag hoppas genom dem kunna bidra till vår samiska kulturs fortlevnad. Ett speciellt tack vill jag rikta till Gaaltije och Sakka Nejne som så helhjärtatn ställt upp och hjälpt mig att få mina dikter utgivna.

Anna Jacobsen, f. Kappfjell, har i "Don jih daan birje" samlet noen av sine egenproduserte sydsamiske radioprogrammer. I årene 1989-1993 hadde hun det redaksjonelle og journalistiske ansvaret for Norsk Rikskringkastings sydsamiske sendinger. Her publiseres nå programmene fra år 1989. Boken er nåtidsdokumentasjon; forfatteren forteller deler av nyere sydsamisk historie når hun som radiojournalist tar opp aktuelle saker. Med det gir hun leseren glimt av de økonomiske, sosiale og kulturelle utfordringer sydsamene står overfor i vår egen tid.

En lykkens mann Selv om mannen har måttet lide på linje med Jesus fra Nasaret og vandret over glødende kull og gjennom ils, har han beholdt sin verdighet. Ikke bare som menneske, men også som mann. Han har også tatt vare på gleden, og ikke minst - et positivt syn på livet.

Gåebrehki soptsesh (Røros-samiske tekster) voestes aejkien jaepien 1943 olkese vadtasovvin, dennie smaareh-tjiertesne (åarjel-saemien åarjagommes smaaareh-tjiertesne) maam soptsestæjjah provhkin, jih aaj daaroen jarkoestimmine. Damjeanasommesem lea Julie Axmann (1877-1957-9) soptsestamme: guktie sov noerebaelien Gåebrehkh jeelin jih barkin. Daennie orre låhkosne lea Ella Holm Bul soptsesidie jarkoestamme daaletje åarjel-saemien learoegærja-reaktoen mietie.

Av Elsa Laula ISSN 1650-3503

Jakob Dærga - Samisk kulturlegende fra Namdalen Sørsamen og namdalingen Jakob Berner Dærga (f. 1927, d. 1962) var en dyktig og anerkjent reindriftsutøver og organisasjonsmann, og en karismatisk, kunnskapsrik og sympatisk mann som utmerket seg på fler områder. Fra 1947 reiste han rundt i Trømdelag, Nordland og i svenske grensetrakter med sitt eget danseorkester; Dærga tril, der han spilte trekkspill. Både i kraft av sin personlighet og sitt virke fikk han tydelig vist fram samisk kultur som en viktig del av norsk og trøndersk kultur- og samfunnsliv. Jakob og kona Nannie omkom på tragisk vis høsten 1962, da begge drukna i forbindelse med garnfiske i Fjellsjækra i Snåsa. Boka er i hovedsak basert på intervju av slekt, venner og bekjente av Jakob Dærga og hans familie. Den er illustrert med gamle og nye bilder, og kartutsnitt over områder som blir omtalt.

De fleste har hørt om joik, men de færreste har kjennskap til hvordan fenomenet joik er blitt presentert i ulike misjonskilder. Analysen av utvalgte joiketekster er i denne boken brukt som inngangsport til forsåelse av joik i den gamle samiske religionen før misjonen forandret den samiske kulturen på 1600- og 1700- tallet. De utvalgte kildene og joiketekstene dekker et tidsspenn på flere hundre år, og stammer fra ulike geografiske områder. Boken er illustert av multimediekunstneren Gjert Rognli, og teksten oversatt til engelsk av Victoria L. Szepessy. Most people have heard of yoik, but very few know anything about how yoik as a phenomenon har been presented in different missionary sources. The analysis of selected yoik texts in this book are used as a way og gaining insight into yoik in the Old Sami Religion, before the missionaries changed Sami culture in the 1600's and 1700's. The selected sources and yoik text span serveral centuries and stem from different geographical areas. The book is illustrated by the multi-media artist Gjert Rognli and is translated into Enlglish by Victoria L. Szepessy

Er del av en bokpakke sammen med Kulturell kompetanse og områdetilhørighet og Samiske kulturminner i Låarte til kr. 100,-

Forfatterens forord til nyutgaven: Det er gledelig at Norsk Folkemuseum har funnet mulighet til å gi ut denne boken som lenge har vært utsolgt. Dens verdi som kildeskrift har stadig steget, for det er nu snart femti år siden disse tekstene ble skrevetned, og alle eldre tradisjonsbærere fra den tid er gått bort: Julie Axmann (1877-1959), Brita Larsdatter Holm (1877-1962), Jonetta Elisa Jakobsdatter (1856-1950), Lara Jakobsen Nordfjell (1863-1944) og hans hustru Elisaabeth (1880-1955), og Sara Margrethe Paulsen (1867-1954). Det arbeidsliv som Julie Axmann skildret fra sin barndom og ungdom, ligger nu omkring hundre år tilbake, men utgjør det historiske grunnlag også for samisk virksomhet idag. Skildringene og fortellingene er her gjengitt nøyaktig slik de bel fremført (diktert), de aller fleste i datidens Røros-samiske dialekt. På den tid fantes ikke noe sydsamisk skriftsprog, så skrivemåten har nærmest en videnskapelig karakter, uten å være særlig vanskelig å lese. Nærmere forklaring kan den interesserte finne i min "Røros-lappisk gramatill", Institutt for sammenlignende Kulturforskning, Oslo 1946. I 1987 kom tekstene ut i ny form under titelen "Gåebrehki soptsesh" (Universitetsforlaget, Oslo), omsatt av Ella Holm Bull til det sydsamiske skriftsproget som i 1978 ble autorisert til bruk i sameskolene på begge sider av riksgrensen. Ordene og setningene er de samme, men lyd- og formverket følger skriftsprogets fellesnormer, jfr. min Sydsamisk grammatikk, Universitetsforlaget, Tromsø 1982.

Fortalt av samane sjølv og andre - fra Helgeland og Namdal

Samene- Kultur og historie gir en kortfattet innføring om den norse urbefolkningen. Gjennom tekst og bilder forteller boken blandt annet om reindrift, mattradisjoner, klestradisjoner, byggeskikk, husflid og håndverk - duodji - og om samisk religion, musikk og fortellertradisjon. The Sami - Culture and History is a brief introduction to Norway's aboriginal population. The topics covered including reindeer husbandry, Sami food, traditional costume, types of housing, folk arts and handicraft - duodji - as well as Sami music and storytelling traditions. Die Samen - Kultur und Geschichte gibt eine Einführung in das Leben des Urvolkes in Norwegen.Mit Bildern und Texten werden Themen wie Rentierhaltung, Essenskultur, Kleidung, Bautradition, Kunstgewerbe und Kunsthandwerk "Duodji", Religion, Musik und Erzähltradition der Samen umrissen.

Harald Gaski, Jon Todal, Kristina Utsi har oversatt diktene fra lyrikkbilledverket Beaivi, Áhcázan

Utsolgt fra forlag, kun 1 igjen

We are a people in the northernmost part of Europe. Today our land is divided between Norway, Sweden, Finland and Russia. We call our land Sápmi and we call ourselves Sámi. We are not many, perhaps 70 000. Altogether the World's indigenous people number 300 million. As one of many people we want to survive and live our lives. In this book we tell about our lives and our thoughts, we tell about that which is and taht which has been.

Dette er en revidert utgave av ordtakboka fra 2004. På samisk sier en at det er bedre å være på rese enn å holde seg i ro, mens det på norsk heter borte bra, hjemme best. Disse to ordtakene viser tydelig forskjellene mellom tenkemåten i en nomadisk kultur som den samiske og i en bofast kultur som den norske. Å overføre tradisjonelle samiske uttrykksmåter til norsk representer også en oversetteles fra en kultur til en annen. Noen av ordtakene har en mytologisk bakgrunn, mens andre gjenspeiler hvordan samen har betraktet skandinavene som kom nordover for å kolonisere landet. I denne boka blir vi presentert for samiske ordtak i norsk oversettelse med forklaringer og eksemler på motsvarende norske uttrykk.

This collection of Sami proverbs presents values and views of life among Arctc indigenous people inhabitating the northern-most regions of Scandinavia.

Saernine Kristusen bïrje