Samlingene

Gjenstandssamling

Saemien Sijtes gjenstandssamling består av cirka 450 gjenstander. Hoveddelen av samlinga består av gjenstander fra diverse dødsbo, gaver gitt til Saemien Sijte, deponerte gjenstander samt gjenstander gjort ved innkjøp.

I forbindelse med at basisutstillingen ble tatt ned, har alle gjenstandene blitt forsvarlig pakket og plassert i museets magasin. De av gjenstandene som har behov for magasinering utover museets egen kapasitet til sikker lagring, for eksempel pelsverk, har inntil et nytt bygg er ferdig, blitt fjernmagasinert i Trondheim. Inntil det nye bygget står ferdig vil Saemien Sijtes gjenstandssamling ikke være tilgjengelig for publikum. Unntaksvis blir enkeltgjenstander utstilt i forbindelse med temporære utstillinger eller lånt ut til andre museer.

Fotosamling

Arbeidet med innsamling av gamle foto har hele tiden hatt høy prioritet ved Saemien Sijte. I dag består Saemien Sijtes fotoarkiv av 2097 bilder. Det arbeides med å digitalisere og legge disse inn i  PRIMUS. Museet har som mål å publisere deler av fotosamlingen på nett.

En viktig del av arbeidet med fotosamlingen er å identifisere personene på fotografiet. Saemien Sijte bistår også andre museer, institusjoner og enkeltpersoner med å identifisere personer på gamle foto.

Museumsanlegg/ bygningsvern

I forbindelse med planleggingen av ny basisutstilling i 1985, ble en gamme bygd på museets uteområdet. Gammen ble tatt ned og restaurert i 2004. I 1988 ble et bur i Arvasslia, Lierne, ivaretatt. Buret skulle restaureres og settes opp på Saemien Sijtes uteområde. Buret ble imidlertid først restaurert og satt opp i 1995. I tillegg til gammen og Arvassli-buret består museets uteareal av et vedskjul og en sijhtie, oppbevaringsstativ. I sommersesongen blir også en låavht-gåetie (teltkåte) satt opp. Uteområdet benyttes som del av museets formidlingsarena.

1979 kjøpte Saemien Sijte et stabbur som hadde tilhørt John Eliassen i Gressåmoen. Stabburet ble restaurert i 1980 og vedlikeholdes på stedet. I tilknytting til buret er også et røykhus. Dette ble restaurert/rekonstruert i 2007. Dette er de eneste antikvariske bygninger i Saemien Sijtes eie som ikke står på museumsomårdet.

Lydsamling

I forbindelse med prosjektet ”Digitalisering av lydbånd med sørsamisk tekst og tema” fikk Saemien Sijte i 2009 digitalisert lydkassetter, micro-kassetter og diverse lydbånd, til sammen 75 GB eller 78 timer lyd. Materialet består av diverse radioopptak, intervjuer og undervisningsmateriell.

I 2010 har museet mottatt ytterligere lydkassetter og magnetrullebånd, til sammen omlag 42 timer lyd. Saemien Sijte jobber med å få midler til digitalisering og transkribering av hele Saemien Sijtes lydsamling.

Kulturhistorisk arkiv

Saemien Sijtes arkiv omfatter diverse arkivmateriale vedrørende sørsamiske forhold. Arkivet i seg selv består av historisk arkiv, kulturminneregistreringer, avisutklipp og intervjumateriale. Saemien Sijtes arkiv startet opp i forbindelse med at kulturforeninga startet i 1964 og arkivet omfatter i dag ca 35 hyllemeter. Saemien Sijtes arkiv er i dag ikke tilgjengelig for publikum.

Kunstsamling

Saemien Sijtes har per i dag en liten kunstsamling.

Bibliotek/ boksamling

Biblioteket består av bøker som museet har fått fra private givere, men også bøker som museet har kjøpt inn selv. Biblioteket består i tillegg av CD, kassetter, DVD og VHS-bånd.

I dag er en del av biblioteket katalogisert, men ikke digitalisert. Saemien Sijte fikk i 2004 en boksamling i gave av Kjell Haarstad og i 2008 overrakte Bjørn Aarsets store deler av sin boksamling til museet. Samlinga skal inngå i Saemien Sijtes nye studiebibliotek. Saemien Sijtes boksamling er i dag ikke tilgjengelig for publikum.

Kulturminner og kulturmiljø

Allerede fra begynnelsen var dokumentasjonen av sørsamiske forhold en veldig viktig del av Saemien Sijtes virksomhet, og man satte tidlig i gang og dokumentere tradisjonsbæreres kunnskaper om kulturminner, levemåte, tradisjon og språk. I perioden 1985 – 1989 ble det i regi av Saemien Sijte gjennomført et prosjekt: ”Sørsamisk kulturminneregistreringsprosjekt”. Det ble da samlet inn dokumentasjon og gjort kartfesting av cirka 3100 kulturminner i sørsamisk område (fra Rana kommune i nord til Rendalen kommune i sør). Materialet består registreringsskjemaer, foto og intervjumateriale.

213